Trykksverte og blod

31. oktober 1517 spikret den tyske munken og presten Martin Luther sine 95 teser opp på kirkedøren i Wittenberg. Dette var en helt vanlig måte å innby til faglig drøfting av et problem. Flere prester hadde prøvd å reformere kirken før uten noen varig virkning. Men denne gangen skjedde det noe uventet.

Nå ble tesene trykt opp.

Før en måned var gått, var de spredt over store deler av Europa og satte i gang en debatt som skulle bli umulig å stanse. Etterspørselen var så stor at folkemengder samlet seg rundt trykkeriene og rev til seg kopier før trykksverten hadde rukket å tørke. Man regner med at det ble trykt 300 000 eksemplarer på få år. Dette var første gang et lesende publikum selv kunne ta stilling til revolusjonære ideer gjennom et massemedium.

Luther skjønte fort rekkevidden av det nye mediet, og brukte det for alt det var verdt. Han oversatte «Det nye testamentet» til tysk så folk selv kunne lese hva som sto der. Han ga også ut en rekke bøker hvor han gjorde rede for læren sin.

Da det etter hvert gikk opp for kirken hva som var i ferd med å skje, satte den i gang en motreformasjon. Det ble et blodig århundre i Europa. Tusener ble henrettet bare for å eie feil versjon av Bibelen. De som brøt med pavekirken, hadde ikke alltid det samme syn og tok harde midler i bruk også mot hverandre. «Pilegrimene» som emigrerte fra England til den nye verden, var forfulgt av den engelske kirken som selv hadde brutt med den katolske.

Først midt på 1600-tallet døde religionskrigene ut. Freden i Westfalen i 1648 bestemte at det skulle være opp til hver enkelt konge å avgjøre hvilken religion folket hans skulle ha. Det er antatt at krigene hadde redusert befolkningen i det tyske riket med mellom 25 og 40 %.