Hukommelsens byggesteiner

Tolv år gamle Maria de Sautuola var den første som kikket opp i taket. Hele familien var på oppdagelsesferd i en hule på eiendommen deres ved Altamira i Nord-Spania. I lyset fra lommelykten så de nå flokker med livaktige bøfler, hester og andre dyr malt med røde, gule og sorte farger rett på fjellveggen. Nyere undersøkelser anslår dem til å være omkring 15 000 år gamle. Marias oppdagelse regnes som et av de største arkeologiske funn i moderne tid.

Det ser ut til at menneskets hjerne gjennom evolusjonshistorien har spesialisert seg på å kjenne igjen og huske bilder. Allerede i 1890 kunne psykologene påvise at det var bilder, ikke ord, som dannet byggesteinene i hukommelsen. Senere forskning har bekreftet at det er mye mer sannsynlig at vi husker et begrep som vi får presentert gjennom bilder, enn gjennom ord.

Den tidligste visuelle kommunikasjonen vi kjenner, er symboler. Det kunne være steinsirkler og groper i landskapet, eller små skulpturer eller utskjæringer.

Omkring 3500 f.Kr. finner vi de første trykte bildene. Det var mønstre og symboler skapt ved å rulle «stempler» over våt leire eller tekstiler.

I Kina og Japan skar de ut buddhistiske bilder i treblokker og trykte dem på silke før 400 e.Kr. Et par hundre år senere ble bildene kombinert med tekst. Midt på 1300-tallet ble tresnittet tatt i bruk i Europa.

De katolske kirkene var rikt utsmykket med skulpturer, relieffer, mosaikker, glassmalerier og malerier på mur, tre og lerret. For menigheten, hvor de fleste ikke kunne lese og heller ikke hadde tilgang til bøker, var det bildene som ga dem et innblikk i den kristne forestillingsverdenen. Bildene på kirkeveggen var datidens tegneserier.

Mange av de første trykte bøkene var bildebøker. Men stadig flere lærte å lese, og skriften overtok forrangen. Reformasjonen fjernet bildene i kirkene. Først med fotografiet, filmen og fjernsynet har bildet overtatt som kommunikasjonsbærer. Vi kan igjen si at vi lever i en visuell kultur.