Den første kommunikasjons­revolusjonen

Thamus var konge i en by i Egypt. En dag kom guden Thoth på besøk. Thoth hadde funnet opp mye nytt, som tall, regning, geometri, astronomi og skrift. Nå viste han dem fram for kong Thamus og ville at de skulle gjøres kjent for alle egyptere.

Thoth la dem fram en etter en. Om skriften sa han at den kom til å forbedre både visdommen og minnet til egypterne. Men kongen svarte at det stikk motsatte kom til å skje. De som lærte å skrive, ville slutte å bruke hukommelsen og bli glemsomme. De ville samle mye informasjon, men uten å bli klokere.

Det var den greske filosofen Sokrates som ifølge Platon fortalte denne historien. Den viser hvordan de som representerte den muntlige kulturen følte seg truet av den nye teknologien, skriften.

I hundretusener av år har menneskene snakket sammen. De store fortellingene i «Det gamle testamentet» og i «Odysseen» ble gjenfortalt fra århundre til århundre før de ble skrevet ned. Det ser faktisk ut til at mennesket er født med naturlige evner for språk, i motsetning til de fleste andre arter. Hjernen har egne områder som er spesialisert for språk.

Lesing og skriving er derimot ikke evner vi er født med. Skriftspråket er en teknologi som må læres. Derfor var det i begynnelsen forbeholdt den sosiale eliten. Det vokste fram av behovene til administrasjon og handel i de store rikene i elvekulturene i Midtøsten noen tusen år f.Kr. Det begynte som enkle symboler og piktogrammer, og utviklet seg til et fleksibelt system av tegn som kunne settes sammen til ord og setninger.

I mediehistorien kan vi se at teknologi ikke er en nøytral kanal, men at den former kulturen som bruker den. Da menneskene begynte å skrive, førte det til en endring i måten de tenkte på. I en tekst følger en setning etter den forrige i en logisk rekkefølge, en idé utvikles fra en begynnelse til en konklusjon, en tanke fra en annen tekst kan hentes opp og videreutvikles. Tiden, som i den muntlige kulturen ble opplevd som en sirkel, en evig gjentakelse, ble til en tidslinje. Ritualene og mytene, som du har fått et glimt av hvis du har sett «Ringenes herre» eller «Harry Potter», gikk etter hvert tapt.