Teknikk eller kunst?

Visste du at diskusjonen om piratkopiering gikk akkurat like heftig for 150 år siden som den gjør i dag? Når det dukker opp ny teknologi, passer nemlig ikke alltid de gamle lovene lenger. Den nye teknologien i 1860-årene var naturligvis fotografiet.

Fotograf: Napoleon Sarony | Leverandør: Wikimedia Commons | CC (by sa)

Et trykkeri i New York laget uten fotografens tillatelse et litografi av dette portrettfotografiet av poeten Oscar Wilde. Trykkeren hevdet at bare kunst var beskyttet av opphavsrettloven, og at et fotografi ikke var kunst. Saken gikk helt til høyesterett, som ga fotografen medhold.

Alle var enige om at et maleri, for eksempel et portrett av en høytstående person, var et åndsverk, og at ingen kunne trykke opp kopier av det og selge dem uten kunstnerens godkjenning. Klart, for det var jo kunst. Men hva da når portrettet var laget av et apparat? Kunne et fotografi også være kunst?

De fleste kunstmalerne så ned på fotografene og regnet dem som simple håndverkere. Ikke så rart kanskje, når en maler måtte arbeide i ukevis med å prøve å få et bilde så likt motivet som mulig, mens en fotograf kunne gjøre det hele unna på noen minutter. Da fotografier etter mye press endelig ble tillatt på den store, årlige utstillingen av samtidskunst i Paris, Parisersalongen, måtte de som ville se dem, gå inn gjennom bakdøren.

Mange fotografer opplevde at trykkerier reproduserte bildene deres uten lov og tjente gode penger på dem. Spesielt bilder av berømte mennesker var det et marked for. I 1862 kom problemet opp for domstoler både i Frankrike og Storbritannia, og noen år senere i USA. Utfallet ble at fotografene i alle land fikk i det minste en viss grad av beskyttelse.

Enkelte fotografer ble temmelig støtt av den snobbete holdningen til kunstmalerne i Paris. De ville vise at også et fotografi kunne være høyverdig kunst. Det ble til en retning som spredte seg til flere land, og som kalles piktoralisme. Piktoralistene laget fotografier preget av drømmeaktige visuelle effekter og kunstneriske poseringer. Andre laget superrealistiske «objektive» bilder hvor geometriske former og stor dybdeskarphet dominerte. Den samlende ideen var at de ville gjøre også fotografiet til et medium for individuelle uttrykk.