Fotojournalistikken blomstrer

1890 1930+ 1936 1936 1936 1945 1972
Jacob Riis: «How the Other Half Lives» Fotografer engasjeres for å vekke sosial samvittighet Dorothea Lange: «Migrant Mother» Life Magazine Robert Capa: «Fallende soldat» Joe Rosenthal: «Erobringen av Iwo Jima» Nick Ut: «Barn flykter fra sine hjem»

Øyenvitne til store hendelser

Life cover 1944

Fotograf: Official U. S. Army Photo | Leverandør: Google images / Wikimedia Commons | CC (by sa)

Life Magazine fra juni 1944.

«Å se livet, å se verden; å være øyenvitne til store hendelser; å betrakte ansiktene til de fattige og faktene til de stolte; å se underlige ting—maskiner, hærer, menneskemengder, skygger i jungelen og på månen; å se menneskets bedrifter … å se og nyte det å se …»

Det var manifestet til bildebladet Life da det kom ut med første nummer i 1936. Det hadde 50 sider ukentlig med bilder tatt av de beste fotografene verden over. I en verden uten tv og med aviser som fremdeles inneholdt mest tekst, ble det en øyeblikkelig suksess.

Men konkurransen med de levende bildene ble etter hvert for hard. Etter 1972 har utgivelsen variert, og det kommer i dag ut bare ved spesielle anledninger. Du kan se hele bildearkivet på Google Images og alle utgivelsene fram til 1972 på Google Books.

Trange boforhold, Jacob Riis

Fotograf: Jacob Riis | Leverandør: Hulton-Deutsch Collection / Corbis / Scanpix | CC (by nc sa)

Trange boforhold i New York omkring 1885, et foto av Jacob Riis.

Rullefilmen og ikke minst blitzlyset, som ble oppfunnet i 1880-årene, satte fotografene i stand til å komme mye tettere også på livets mørke sider. Den danskfødte fotografen Jacob Riis ga i 1890 ut boka How the Other Half Lives med fotografier fra slumområdene i New York. Bildene gjorde et stort inntrykk på folk, og førte til nye lover og reguleringer.

Det viste seg fort at fotografiet hadde en sterk virkning på menneskers samvittighet og empati. Under den store depresjonen i USA i 1930-årene ble fotografer sendt på kryss og tvers i de hardest rammede områdene for å dokumentere og vekke en opinion for sosial reform. Fotografiet er blitt brukt med stor virkning i borgerrettskampen i USA, av miljøbevegelsen, og i kampen for større rettferdighet mellom den rike og den fattige del av verden.

Det er også fotografene som har tatt krigene hjem til folk. Enkelte kriger og konflikter er nærmest fortettet i bilder vi husker, som for eksempel Nick Uts foto av den nakne jenta på flukt fra et napalmangrep under Vietnamkrigen

Fotojournalistene konkurrerer om å ta de sterkeste scenene fra verdens konflikter og katastrofer hjem til oss. De vekker engasjement og empati. Men enkelte frykter at den uendelige bildestrømmen over tid vil gjøre oss mindre følsomme.

Ikoniske pressebilder

Robert Capa: Fallende soldat

Fotograf: Robert Capa | Leverandør: Wikimedia Commons | CC (by sa)

Den spanske borgerkrig

Robert Capa fra Den spanske borgerkrigen, 1936

Joe Rosenthal: Erobringen av Iwo Jima

Fotograf: Joe Rosenthal | Leverandør: akg-images/Scanpix | CC (by nc sa)

Annen verdenskrig

Joe Rosenthal fra Den andre verdenskrig, 1945

Nick Ut: Barn flykter fra sine hjem

Fotograf: Nick Ut | Leverandør: Bettmann/Corbis/Scanpix | CC (by nc sa)

Vietnamkrigen

Nick Ut fra Vietnamkrigen, 1972

Historien bak bildet

Hør Nick Ut fortelle historien bak bildet som han vant Pulitzerprisen for.

Hvordan det gikk med jenta på bildet kan du se her.