Kultur for å dele

I mars 2012 kunne nyhetene fortelle at det 32 bind store leksikonet «Encyclopaedia Britannica» var kommet ut for siste gang. Dermed var det slutt på det eldste engelskspråklige leksikon, som kom ut første gang i 1768. I Norge ble «Store norske leksikon» lagt ned i 2010.

Riktignok finnes begge fremdeles i nettversjon. Men du har neppe brukt dem mye. De har nemlig fått en konkurrent som i 2012 var verdens åttende mest besøkte nettsted, hadde mer enn fire millioner artikler bare på engelsk, og fantes på 285 språk. Det er laget på dugnad, og alle som ønsker det, kan bidra. Navnet er selvfølgelig «Wikipedia».

Wikipedia er et fenomen som vitenskapen faktisk sliter med å finne en god forklaring på. Hva er det som får så mange mennesker til å bruke tid og krefter på å skrive artikler de ikke får en krone betalt for? Det kalles delingskultur og har hatt stor betydning for at nettet har utviklet seg slik vi kjenner det i dag.

Internett oppsto og utviklet seg i hackerkulturen i 1970- og 80-årene. De var kjent for sin idealisme og opposisjon mot autoriteter. «Information wants to be free», var mottoet. Det fantes store selskaper og offentlige organer som prøvde å styre utviklingen, uten å lykkes. «De ble knust av et nettverk bygget av offentlige forskere og dataingeniører som ikke hadde noen administrerende direktør, ingen overordnet forretningsplan, ingen betalende abonnenter, ingen investeringer i innhold, og ikke noen økonomisk interesse i å samle abonnenter», sier Jonathan Zittrain, en amerikansk professor i internettjuss.

Hackernes delingskultur kom også til uttrykk i bevegelsen som kjempet for fri programvare. Operativsystemet UNIX, webserveren Apache, nettleseren Firefox og kontorprogramvaren Open Office er alle resultat av denne.

Da raskere nett og bedre komprimeringsteknologi gjorde det mulig å legge ut musikk- og videofiler på nettet, støtte denne delingskulturen sammen med de eldre medienes opphavsrettjuss. Både musikk- og filmbransjen har brukt rettssaker og skyhøye erstatningsbeløp for å få slutt på delingen. En enslig mor med fire barn ble i 2009 dømt til å betale 1,9 millioner dollar for å ha delt 24 sanger. Det første musikkdelingsnettstedet, Napster, ble tvunget til å stenge i 2002.

Nye delingstjenester dukket opp – og ble stengt i tur og orden. En av de største er det svenske Pirate Bay. Serverne ble konfiskert, og eierne dømt til ett års fengsel i 2010, men nettstedet er fortsatt i drift.

Mange mener at de gamle lovene om opphavsrett ikke passer i de digitale mediene. Alle rettssakene mellom store aktører som Apple og Samsung viser at også systemet for patentbeskyttelse trenger å tilpasses en ny tid.