Digitalt landsbyliv

Fotograf: Olivia Harris | Leverandør: Reuters/Scanpix | CC (by nc sa)

WikiLeaks' leder, Julian Assange, er tiltalt i Sverige for seksuelle overgrep, men frykter for å bli utlevert til USA. I desember 2012 søkte han asyl i Equadors ambassade i London. Her et glimt fra en demonstrasjon utenfor ambassaden.

28. november 2010 begynte fem aviser i fem land å trykke en serie med konfidensielle telegrammer fra den amerikanske utenrikstjenesten som de hadde fått av varslernettstedet WikiLeaks. I Midtøsten ble folk rasende da de fikk dokumentert hvor korrupte myndighetene var. Presidenten i Tunisia var den første som måtte gå av, før opprøret spredte seg til Egypt, Libya og andre arabiske land.

De elektroniske mediene (radio og tv) har gjort verden til en «global landsby», sa medieforskeren Marshall McLuhan i 1962. Men i de elektroniske mediene var det portvaktene i medieorganisasjonene som bestemte hva som skulle deles. De digitale mediene satte folk i direkte kontakt med hverandre.

Det er først nå vi virkelig kan snakke om verden som en global landsby. Vanlige mennesker møtes over avstander og kulturkløfter som før holdt dem atskilt. Det fører til en blomstringstid for nye ideer og spennende kulturuttrykk. Men også til at grupper føler seg krenket.

Fotograf: Arifali | Leverandør: AFP/Scanpix | CC (by nc sa)

Pakistanske demonstranter brenner et dansk flagg i protest mot publiseringen av karikaturtegningene av profeten Muhammed.

Når mennesker med fremmed kulturbakgrunn slår seg ned i et lite lokalsamfunn, tar det tid å bli kjent med hverandre. Slik er det i den globale medielandsbyen også. Protester og opprør som følge av ytringer på nettet viser at vi ennå har et stykke vei å gå.

Det er ikke bare vanlige folk som strever med utfordringene den digitale mediekulturen gir. Også myndighetene har fått nye problemer å forholde seg til. Amerikanske domstoler, som tidligere har hindret dem i å slå ned på lekkasjer til de etablerte mediene, settes nå inn for å stoppe WikiLeaks. «Det sjokkerer oss å se at land som Frankrike og USA plutselig fører en politikk om uttrykksfrihet som er på linje med Kina», sier organisasjonen Reportere uten grenser.

Det tok mange generasjoner fra trykkerevolusjonen startet til trykkefrihet var etablert som et urokkelig prinsipp. I dag handler kampen om hva prinsipper som opphavsrett, uttrykksfrihet og nettnøytralitet skal innebære i de digitale mediene. Ennå vet vi ikke hva utfallet vil bli av denne revolusjonen.