Elektroniske datamaskiner
| 1946 | 1947 | 1955 | 1957 | 1952 |
|---|---|---|---|---|
| ENIAC, den første full-elektriske datamaskinen, bygd med radiorør | Transistoren | TRADIC, den første datamaskinen bygd bare med transistorer | IBM 701, den første full-elektroniske datamaskinen | UNIVAC regner ut prognoser under valgnattsendingen på tv-kanalen CBS |
Maskiner du kunne bodd i
Leverandør: Science Photo Library / Scanpix | CC (by nc sa)
Et glimt inn i ENIAC
Det ble sagt at ENIAC var en svært personlig datamaskin. Ikke fordi man kunne bære den med seg, men fordi man kunne bo inni den!
ENIAC var 30 meter lang og nesten tre meter høy, den veide 30 tonn, inneholdt 17 468 radiorør og kunne utføre 100 000 kalkulasjoner i sekundet. Man kunne vandre omkring i den og se på mens programmene ble utført.
Det ble bygget flere mekaniske datamaskiner i første halvdel av 1900-tallet. De var ikke så avanserte som den Babbage hadde tegnet, men kunne brukes til å håndtere store tallserier fra folketellinger og i bank- og forsikringsbransjen. IBM var en av produsentene.
Da krigen kom, økte behovet for avanserte beregninger. Koder skulle knekkes, og våpen gjøres mer treffsikre. For å få til det, måtte den nye elektroniske teknologien utnyttes. Det ble brukt store ressurser på å utvikle digitale datamaskiner. Amerikanerne bygde ENIAC og IBMs Mark I. Engelskmennene bygde en de kalte Colossus.
Leverandør: Science Photo Library / Scanpix | CC (by nc sa)
Kretskort fra fire forskjellige datamaskiner bygd mellom 1940 og 1960, med de vakre navnene ENIAC (til venstre), EDVAC, ORDVAC og BRLESC-I. Legg merke til hvordan størrelsen allerede da var på vei nedover.
Det var på denne tiden noen av de begrepene vi forbinder med data, ble formet. Ordet «computer» («beregner») ble opprinnelig brukt om de matematikerne som utførte ballistiske beregninger i våpenindustrien. Nå overtok ENIAC den jobben. På en time kunne den gjøre like mange beregninger som 50 matematikere klarte på et helt år. Ikke så underlig at det heretter var maskinene som gikk under navnet «computer».
Alle radiorørene inne i datamaskinene utviklet varme som kunne virke tiltrekkende på møll (bugs). Da måtte teknikerne inn i maskinen for å finne insektene og fjerne dem. Denne jobben kalte de «debugging». Ordet brukes fremdeles om å rette opp feil («bugs») i dataprogrammene.
Bli kjent med ENIAC
Her får du bli med inn i datamaskinen, du får se hvordan den programmeres, og til slutt får du historien om hvordan en valgsending på tv i 1952 fikk folk til å skjønne hvor nyttig en slik maskin kunne bli.
UNIVAC
I 1952 var ENIAC tatt over av et privat selskap og ble omdøpt til «the Remington Rand UNIVAC computer». Her er en tv-reklame for produktet.
UNIVAC spår valgutfallet
For folk flest var deres første møte med datamaskinen da CBS tok en UNIVAC-maskin i bruk for å regne ut valgprognoser i presidentvalget i 1952.
Dagen etter koste anmelderne seg over at prognosene ikke stemte. Etter en stund måtte tv-selskapet innrømme at maskinens utregninger i virkeligheten hadde stemt på en prikk, men de hadde vært så uventede at programmererne ble bedt om å gjøre endringer underveis.