Integrerte kretser

1959 1964 1965 1968 1978
Robert Noyce trykker kretser med transistorer på en silikonbrikke IBM presenterer maskinen System/360 med integrerte kretser Gordon Moore formulerer «Moores lov» Noyce og Moore starter Intel i det som blir kjent som «Silicon Valley» Intels brikker 8086 og 8088 brukes i den nye IBM Personal Computer

«Less is more»

Det er ingen tvil om at datamaskinen var en revolusjon. Men lenge var den som boka før Gutenberg: Den var forbeholdt de få, som militæret og bank- og forsikringsbransjen.

Radiorør og transistor

Fotograf: Steinar Myhr | Leverandør: Samfoto/Scanpix | CC (by nc sa)

Et radiorør (til høyre) og en transistor.

Ikke så rart kanskje, når du tenker på hvordan maskinene så ut. Radiorørene gjorde dem enormt store og krevde mye vedlikehold. I 1950-årene overtok transistorene for de ømfintlige radiorørene. Maskinene ble kraftigere, men ikke rimeligere. Fremdeles måtte hver eneste transistor loddes til kretskortene for hånd.

Mikroprosessor

Fotograf: Konstantin Lanzet | Leverandør: Wikimedia Commons | CC (by sa)

Mikroprosessoren Intel 8086 inneholdt 29 000 transistorer og var bare drøye 3 cm lang.

Det var den integrerte kretsen, datachip-en eller databrikken, som gjorde det mulig å masseprodusere datamaskiner. Akkurat som trykkpressen senket den kostnadene og satte i gang en kommunikasjonsrevolusjon.

I 1959 klarte Robert Noyce å trykke kretser med transistorer på de forskjellige lagene i en silikonbrikke. Sammen med Jack Kilby regnes han som oppfinneren av databrikken. I 1968 startet han firmaet Intel i det området utenfor San Francisco som har fått navnet Silicon Valley.

Militæret var også denne gangen blant de første kundene. De trengte styringssystemer som var så kompakte at de kunne plasseres i en rakett, og de hadde råd til å betale flere tusen dollar pr. brikke.

I 1978 introduserte Intel brikkene 8086 og 8088. Det var disse brikkene som ble brukt i de første pc-ene til IBM.

Databrikken

Ta en titt inn i en databrikke og se hvordan mikroprosessoren, datamaskinens «hjerne», fungerer.

Moores lov

Leverandør: Science Photo Library

Moores lov

Gordon Moore var en av grunnleggerne av Intel i 1968. Tre år tidligere hadde han skrevet en artikkel hvor han påpekte at antall transistorer i de integrerte kretsene hadde doblet seg hvert år siden de ble oppfunnet. Han forutså at denne utviklingen ville fortsette i minst ti år framover.

Denne spådommen har vist seg å være så holdbar at den har fått navnet «Moores lov». Her ser du utviklingen for integrerte kretser (grønn), minnebrikker (rød) og prosessorhastighet (gul).

Hullkort

Leverandør: www.masswerk.at

Lag ditt eget hullkort

Hullkort som først ble brukt i mekaniske vevemaskiner rundt 1900, ble tatt i bruk i de tidlige digitale datamaskinene for å legge inn og lagre data.

Her kan du lage ditt eget hullkort. Du kan også prøve et Google-søk ved hjelp av tidlige teknologier som hullkort og linjeskriver.