50 år med gaming

Lek er et så viktig trekk ved mennesket at det fins et eget latinsk uttrykk for det: Homo ludens, det lekende mennesket. Det er derfor ikke så overraskende at noen fant på å lage spill allerede på de svære datamaskinene i 1950- og 60-årene.

Pac-Man. Illustrasjon: Øyvind Høie Leverandør: NDLA

Folk flest spilte «arkadespill» på spilleautomater og «videospill» på konsoller som de koblet til tv-en. Det kjente spillet Pac-Man ble skapt som arkadespill i 1982. To år senere lanserte Atari det for sin spillkonsoll og solgte sju millioner.

Det var på den tiden hjemmedatamaskinene gjorde sitt inntog. Commodore 64 (1982), Commodore Amiga (1985), og etter hvert IBM PC (originale eller kloner) hevet stadig listen for hva som var mulig å få til både av grafikk og lyd. Det ga nye muligheter til spillutviklerne, som svarte med en rekke nye genrer. Det første skytespillet, Wolfenstein 3D, kom i 1992. Doom fra året etter var et gjennombrudd for 3D-grafikk. CD-ROM som erstattet diskettene på den tiden, gjorde det mulig å levere spill med mer bilder, lyd og video til brukeren, noe det populære eventyrspillet Myst benyttet seg av.

Fotograf: Håkon Mosvold Larsen | Leverandør: NTB Scanpix | CC (by nc sa)

Tusener av datainteresserte møtes på det årlige datatreffet The Gathering i Vikingskipet på Hamar. En av aktivitetene er konkurranser i ulike dataspill.

Utviklingen av raske grafikkort og teknologier som DirectX og OpenGL har gjort det mulig å skape stadig mer realistiske 3D-verdener på skjermen. Tomb Raider (1996) var et av de første spillene som utnyttet dette. Mye av utviklingen i spillene de siste årene har handlet om bedre 3D-grafikk. Samtidig har Internett og bredbånd gjort det som kalles MMORPG-spill (Massively MultiPlayer Online Role-Playing Game) mulig. Et eksempel du sikkert kjenner, er World of Warcraft fra 2004. Simulatorspill er etter hvert blitt så virkelighetstro at for eksempel et spill som Microsoft Flight Simulator til noen hundrelapper kan brukes i opplæringen av virkelige piloter.

De kraftige pc-ene har ikke gjort spillkonsollene overflødige. Både Atari, Nintendo og Microsoft har produsert populære konsoller. Etter at iPhone ble lansert i 2007, har også Apple tatt en stor bit av markedet.

Fotograf: Knut Falch | Leverandør: NTB Scanpix | CC (by nc sa)

Kulturminister Trond Giske presenterer stortingsmeldingen om dataspill sammen med direktør Trond Arne Aas i spillprodusenten Funcom.

Dataspill begynte som en smått latterliggjort aktivitet blant nerder, men har etter hvert fått status som et kulturuttrykk. Enkelte spill har en historie og et univers som gir opplevelser som kan matche (og etter enkeltes mening overgå) en roman eller en film. I Norge støttes spillbransjen av kulturdepartementet, og bibliotekene låner ut spill.