«Why 1984 won’t be like ‘1984’»

Hvilke assosiasjoner får du når du hører ordet «datamaskin»?

I 1960- og 1970-årene var det mange som fryktet de voksende «superhjernene». De var redde for at makthaverne i samfunnet skulle bruke dem til å skaffe seg totalitær kontroll over innbyggerne, slik George Orwell hadde beskrevet det i boka «1984», eller at maskiner med kunstig intelligens ville true menneskeheten slik HAL gjorde i filmen «2001: A Space Odyssey» av Stanley Kubrik.

Leverandør: DB Apple / dpa / Corbis / Scanpix | CC (by nc sa)

Den personlige datamaskinen vokste fram i et miljø av hippier og hackere. Her er Steve Jobs (til venstre) og Steve Wozniak i gang med å prøve ut en Apple II i garasjen til Jobs' foreldre.

Mange sentrale utviklere var en del av den opprørske protestgenerasjonen i 1960- og 70-årene. De lette etter måter å utvikle teknologien på slik at vanlige folk fikk makt over den. Dette opprøret mot «storebror» kan altså ha vært en årsak til at datamaskinene utviklet seg til personlige maskiner som folk flest kunne bruke, og at Internettet fikk den åpne arkitekturen det har hatt til i dag.

Men hvordan skulle helt vanlige folk kunne kommunisere med programmene og kretsene i en datamaskin? Det var en av utfordringene den unge hippien Steve Jobs bestemte seg for å løse.

Sammen med Steve Wozniak hadde han startet firmaet Apple Computers i 1977 for å selge en ganske primitiv, men likevel revolusjonerende hjemmedatamaskin som Wozniak hadde konstruert. Den neste modellen, Apple II, ble en stor suksess og gjorde de to bedriftseierne til millionærer. Maskinen var programmerbar, hadde en «killer application», et regnearkprogram kalt VisiCalc, og et design som så ut som en «dings» folk ville ha lyst til å ha hjemme.

Leverandør: Science Photo Library / Scanpix | CC (by nc sa)

Dette er maskinen Jobs fikk se på PARC. Xerox Alto hadde et grafisk grensesnitt, en mus, og nettverkstilkobling. Tusener av prototyper ble produsert, men den kom aldri i handelen.

I 1979 besøkte Jobs og en gjeng med ingeniører fra Apple et forskningssenter som Xerox hadde etablert i Silicon Valley. PARC, som det ble kalt, var en trykkoker for nye ideer og innovasjoner, men sjefene på hovedkontoret i New York hadde ingen tro på at det var et marked for dem. Folkene fra Apple fikk se en maskin med et grafisk brukergrensesnitt (GUI). Det hadde et «skrivebord» og vinduer som viste innholdet i forskjellige filer, og en mus man kunne bruke til å peke på objektene på skjermen. De så en tekstbehandler som presenterte dokumentet på skjermen akkurat slik det ville bli når det ble skrevet ut på papir. Og de så Ethernet, et system som gjorde det mulig å lenke sammen datamaskiner, skrivere og kopimaskiner.

Fotograf: Grm wnr | Leverandør: Wikimedia Commons | CC (by sa)

Den originale Macintosh fra 1984.

Steve Jobs forsto øyeblikkelig at dette var det som skulle til for å gjøre datamaskinen tilgjengelig for alle. Etter fire års arbeid kunne han stolt presentere maskinen Macintosh, som inneholdt alle de nyvinningene han hadde sett hos PARC.

Maskinen ble lansert med en reklamefilm som er blitt stående som en av de mest kjente noensinne. Den viser en sal full av grå, uniformerte funksjonærer. Foran i salen holder lederen en tale på en enorm fjernsynsskjerm. En ung kvinne kommer løpende gjennom salen og knuser skjermen med en slegge. Teksten lyder: «You’ll see why 1984 won’t be like ‘1984’.»