Filmfabrikkene

Leverandør: Bettmann/Corbis/Scanpix | CC (by nc sa)

Keystone Studios var i 1912 et av de første filmstudioene i Hollywood. Chaplin og flere andre av stumfilmstjernene startet sin karriere der.

Vet du hvorfor det nettopp var Hollywood som i 1920-årene ble USAs filmby? Jo, blant annet rett og slett fordi den lå så nær grensen til Mexico.

Thomas Edison hadde nemlig patent på filmkameraet han hadde oppfunnet, og han håndhevet den strengt. Eide man et kamera uten å ha betalt lisens, kunne det være greit med en kjapp tur over grensen når ryktene gikk om at agentene hans var på vei.

Dessuten gjorde klimaet det mulig å filme ute året rundt.

Leverandør: akg-images/Scanpix | CC (by nc sa)

Filmfabrikk: Paramount Studios i 1935

Den første filmen ble skutt i Hollywood i 1910. Men det er årene fra 1930 til 1945 som regnes som Hollywood-filmens gullalder. Åtte store filmselskaper dominerte produksjonen, som de organiserte etter samlebåndsprinsippet akkurat som i en fabrikk. Tusenvis av ansatte arbeidet der, både skuespillere, produsenter, regissører, forfattere, stuntmenn, håndverkere og teknikere. I 1930-årene spyttet disse fabrikkene i Hollywood ut nesten 500 filmer i året. Deres dominerende stilling gikk langt ut over USAs grenser. På norske kinoer har amerikanske filmer stått for 60–65 % av tilbudet helt siden den tiden.

Underlig nok klarte de store filmfabrikkene å skape noen glitrende filmer. Noen av dem har du kanskje sett, som for eksempel «Tatt av vinden», «Casablanca», eller «Citizen Kane». Kanskje har du også hørt om filmstjerner som Clark Gable, Greta Garbo, Marlon Brando, Katharine Hepburn, John Wayne, Humphrey Bogart, Ingrid Bergman eller Marilyn Monroe.

De fleste filmene ble kokt sammen etter oppskrifter som ble utviklet i 1920-årene. Westernfilmer, kostymedrama, musikaler, komedier, tegnefilmer og skrekkfilmer var blant de vanligste sjangrene. Nye sjangre oppsto også, som for eksempel film noir; mørke krimfilmer med hardhudete men bløthjertede detektiver i hovedrollen. Ta en titt på «Malteserfalken» med Humphrey Bogart, hvis du ikke har sett den.

Filmselskapene laget ikke bare film. De eide også hver sine kinokjeder hvor de selv kunne bestemme repertoaret. I tillegg hadde de stor makt over uavhengige kinoer, som ble tvunget til å kjøpe pakker som inneholdt B-filmer av lav kvalitet i tillegg til hovedfilmene. Misnøye med denne ordningen førte til at høyesterett i 1948 løste opp produsentenes makt over kinoene. Sammen med konkurransen fra det nye tv-mediet var dette en av grunnene til at Hollywood etter hvert mistet sin dominerende stilling.