Propagandafilmens triumf

Den andre verdenskrig skulle vise at Thomas Edison hadde rett da han sa: «Den som kontrollerer filmindustrien, kontrollerer det mest kraftfulle mediet til innflytelse over folket».

Fotograf: Leverandør: Corbis/Scanpix | CC (by nc sa)

Leni Riefenstahl under filmingen av «Viljens triumf».

Det begynte med mesterregissøren Leni Riefenstahls «Viljens triumf» fra 1935. Den handler om nasjonalsosialistenes partimøte i Nürnberg og bruker lange kjøringer, pompøs musikk og en mesterlig klipping for å skape et triumferende bilde av Hitler. Riefenstahl tilbrakte flere år i varetekt etter krigen, men ble ikke dømt for krigsforbrytelser. Hun forsvarte seg med at hun ikke hadde visst om konsentrasjonsleirene, og at kunstnere dessuten ikke kan stilles til ansvar for de politiske problemene deres kunst måtte skape.

Fotograf: Leverandør: akg-images/Scanpix | CC (by nc sa)

Plakat for filmen «Den evige jøde»

Regissøren Fritz Hippler ledet filmavdelingen i Joseph Goebbels propagandaministerium. De laget filmen «Den evige jøde», hvor jødene ble framstilt som rotter og andre skadedyr. Ved å ta fra en hel folkegruppe menneskelige trekk, var den med på å rydde veien for folkemordet som fulgte.

På den andre siden av Atlanterhavet brukte Chaplin humor i kampen mot nazismen. I «Diktatoren» fra 1940 spiller han en jødisk barberer som blir forvekslet med diktatoren Adenoid Hynkel. På denne tiden var det bare få mennesker i USA som forsto hva nazismen kunne føre til. Den offisielle politikken i Hollywood var at politiske budskap skulle unngås, og at alle land skulle framstilles med respekt. Da Chaplin ble spurt om han var jøde selv, svarte han: «Jeg har ikke den æren».

Det ble etter hvert laget en rekke filmer i USA som skulle øke krigsmoralen i militæret og i befolkningen ellers. Selv Disneys Donald Duck hadde et gjestespill i propagandaens tjeneste i filmen «Der Fuehrer’s Face».

Størst innflytelse fikk dokumentarserien «Why We Fight», som Frank Capra produserte i 1942. Den var bestilt av forsvarsdepartementet for å øke kampviljen hos soldatene, men president Roosevelt syntes den var så viktig at han fikk den vist på kinoene over hele landet.