Radiotelegrafen
1859 | 1880 | 1897 | 1900 | 1912 |
---|---|---|---|---|
Spektakulært nordlys gir telegrafister støt. Hvor kommer denne mystiske elektrisiteten fra? | Hertz skaper elektromagnetiske bølger i laboratoriet | Marconi sender telegrammer trådløst seks kilometer | Radiotelegrafen er tatt i bruk på store havgående skip | Titanics forlis viser at radiotelegrafen trenger å videreutvikles |
SOS
Det fortelles at Jack Phillips, telegrafisten på Titanic, ikke holdt opp med å sende ut nødsignalene før han fulgte skipet til bunns.
Bare ei drøy mil unna lå skipet Californian og ventet på dagslys. Hun kunne rukket fram i tide med hjelp. Men telegrafisten var gått til køys. Like før hadde han telegrafert Titanic og advart om isen, men fått kontant beskjed om å hold kjeft og ikke forstyrre fordi man hadde mer enn nok å gjøre med å ta imot nyheter og aksjekurser som passasjerene ville forlange neste morgen.
Men vent et øyeblikk. Var det ikke slik at telegrafen ble sendt gjennom ledninger? Hvordan kunne den da bli brukt ombord på et skip?
Radiotelegrafen, elektriske impulser sendt gjennom lufta, var den store nyheten rundt det forrige århundreskiftet.
Interessen var blitt vekket i 1859 da voldsomme nordlys slo ut telegrafsystemer over hele kloden og telegrafistene ble slått bevisstløse av sterke elektriske støt. Hvor strømmen kom fra, var et mysterium. Man skjønte bare at det måtte være en sammenheng mellom magnetismen i nordlyset og elektrisiteten i ledningene.
Tyskeren Heinrich Hertz klarte i 1880-årene å skape elektromagnetiske bølger i laboratoriet. Men hva kunne det brukes til, spurte studentene. «Det er ikke til noen som helst nytte», svarte han.
For andre forskere var det som et nytt kontinent av muligheter.
Den som først klarte å gjøre det til noe nyttig, var irsk-italieneren Guglielmo Marconi. Han fikk til å sende elektromagnetiske impulser over lengre avstander og skjønte hvordan han kunne tjene penger på det. Han tok kontakt med det britiske postverket som akkurat da hadde overtatt det siste private telegrafselskapet. I 1897 demonstrerte han hvordan han trådløst kunne sende telegrammene over en avstand på hele seks kilometer. De neste årene klarte han å utvide rekkevidden. I 1900 var Marconis patenterte radiotelegraf i bruk på de fleste store havgående skip og reddet mange menneskeliv.
Titanic-forliset viste at den nye teknologien hadde noen svakheter. Det ble innført lover som påla alle skip å lytte etter nødsignaler døgnet rundt. Det ble også utviklet teknologi som gjorde det mulig å sende på ulike frekvenser, slik at flere kunne kommunisere samtidig.
Nødsignalene fra Titanic
Telegrafisten på Titanic sendte ut nødsignaler helt til det siste. I denne rekonstruerte sendingen kan du høre hvordan det lød.
Fotograf: Ann Ronan Pictures | Leverandør: Heritage/Scanpix | CC (by nc sa)
Arrestasjon til sjøs
Etter å ha myrdet og partert sin kone, klarte Dr. Hawley Harvey Crippen sammen med sin kjæreste å komme seg ombord på skipet Montrose. Kapteinen ante uråd, og kunne takket være den toppmoderne radiotelegrafen få kontakt med Scotland Yard. En detektiv ble sendt med et raskere skip og klarte å arrestere paret før de gikk i land i Canada. I rettssaken ble kjæresten frikjent, men Crippen ble funnet skyldig og hengt.
Dette skjedde i 1910, og det var første gang en forbryter på flukt ble arrestert til sjøs, takket være Marconis oppfinnelse.