I andre rekke

Hvor befinner du deg når du lytter på radio?

Neppe i godstolen foran et radioapparat i stua. Der er det gjerne en tv-skjerm som dominerer. Mange spådde at radioen ville forsvinne da fjernsynet gjorde sitt inntog i 1950-årene, men det gjorde den ikke. I stedet forandret den seg til det vi kaller et sekundærmedium.

Det krevde ikke mye oppmerksomhet å lytte på radio. Det kunne man gjøre mens man strikket, laget mat, eller for den saks skyld leste lekser. Da reiseradioene og bilradioene kom, kunne man også ta radioen med seg på helt nye steder.

Det var på denne tiden at populærmusikken tok over radioen. Hi-fi-standarden skapte en boom i platebransjen. Stasjonene som tidligere mest hadde spilt live-musikk, tok nå platemediet i bruk. Lokale radiostasjoner utviklet et helt nytt programformat, Top-40, en slags konkurranse mellom artister om hvilken plate som solgte best. Det var billige programmer å produsere, de krevde ikke annet enn en DJ som spilte platene og pratet litt innimellom. Det var dessuten greie programmer å lytte til mens man holdt på med noe annet.

Salget av de mest spilte platene skjøt i været og plateselskapene gned seg i hendene. Mange lot seg friste til å betale penger under bordet for å få sine artister spilt, en praksis som ble kalt «payola». Så mye som 22 000 dollar skal ha blitt betalt for å få en låt spilt. Det kom fram da den amerikanske kongressen tok fatt i problemet og strammet inn på lovgivningen.

Også i Europa måtte radioen forandre seg da fjernsynet tok over plassen i stua, det tok bare litt lengre tid. I 1964 fikk BBC konkurranse av en rekke piratstasjoner som sendte fra skip som lå oppankret i internasjonalt farvann utenfor den engelske kysten. Regjeringen ble presset til å tillate nasjonale reklamefinansierte radiokanaler. Konkurransen førte til at også BBC la mer vekt på populærmusikk og andre programformater med appell til lytterne.