Radiogalskap

Leverandør: Bettmann/Corbis/Scanpix | CC (by nc sa)

Reginald Fessenden demonstrerte at lyd, ikke bare morsekode, kunne sendes over radiobølgene. Slik banet han veien for radioen slik vi kjenner den.

Julaften 1906. I skipene rundt Cape Cod på østkysten av USA satt telegrafistene og lyttet til morsesignalene i øretelefonene sine. Plutselig hørte de noe merkelig. En fiolin … kunne det virkelig være en julesang? Og så en menneskelig stemme som leste fra Bibelen. Det var sikkert mer enn én telegrafist den kvelden som lurte på om hjemlengselen var blitt så sterk at han hallusinerte.

Det de hørte, var et tidlig eksperiment med radio. Den kanadiske oppfinneren Reginald Fessenden hadde klart å utvikle et system som kunne kringkaste musikk og tale over radiobølgene. Nå hadde han bygd en sendestasjon for å få gjennomslag for teknologien. Men verken telefonselskapet AT&T eller Marconi som laget radiotelegrafen, var interessert.

Den første nyhetssendingen på radio gikk på lufta høsten 1920 fra en stasjon i Michigan i USA. Flere radiostasjoner ble startet både i USA og andre land. De sendte konserter, sport og annen underholdning i tillegg til nyheter.

Radiolytterne var 1920-årenes nerder. Unge mennesker bygde sine egne krystallapparater og lette seg fram til de fjerneste stasjonene på eteren. Mer avanserte mottakere fikk ben å gå på i butikkene. Den månedlige produksjonen av radiorør økte fra 5 000 i 1921 til over 200 000 i juni 1922, og 125 millioner i 1930. Fenomenet fikk til og med et eget navn: radiogalskapen, «the radio craze».

De lyttet til det de fant. I 1927 var det 732 stasjoner i USA. Noen av dem samarbeidet i de to nettverkene NBC og CBS som fremdeles er to av de store tv-nettverkene. Det tredje store, ABC, ble dannet da NBC ble delt i 1943.