Krigen i stua

«Vår verste fiende ser ut til å være pressen», sa president Richard Nixon i 1971. Daglig brakte fjernsynet Vietnamkrigens grusomhet hjem i stuene til folk. Oppslutningen om krigen sank som en stein etter at tv-kanalene begynte å antyde at den ikke ville være mulig å vinne.

USA tapte først mediekrigen, er det blitt sagt. Deretter tapte de Vietnamkrigen. Senere forskning har riktignok vist at saken kan være mer komplisert enn som så. Men det er liten tvil om at fjernsynet var i ferd med å bli det mediet som sterkest påvirket den offentlige mening.

Fotograf: Patrick Robert Leverandør: Corbis/Scanpix | CC (by nc sa)

Jublende irakere velter statuen av Saddam da amerikanerne inntar Baghdad. Bildet har tittelen «Joy Scenes in Baghdad». Men kan vi stole på det vi ser?

Tv-bildene er så sterke fordi vi oppfatter dem som virkelighet. Vi glemmer lett at de bare viser et utsnitt av virkeligheten, og at vi kanskje tolker dem feil.

Kanskje husker du bildene av jublende irakere som veltet en kjempestatue av Saddam den dagen amerikanerne inntok Bagdad. Nyhetskanalene tolket dem som en stor begivenhet som markerte amerikanernes endelige seier, og sendte dem om og om igjen med få minutters mellomrom.

I virkeligheten besto folkemengden bare av noen få hundre på det meste, mange av dem journalister og soldater. Andre steder i byen foregikk motstand og plyndring som ikke ble rapportert, men som var mye mer i samsvar med krigen som fulgte. Her kan du se journalisten Peter Maass’ beretning om hva som virkelig hendte på Firdosplassen den dagen.