Undersøkende journalistikk (2)

1954 1971 1972 1974 1979
Edward R. Murrow setter søkelyset på metodene til kommunistjegeren Joseph McCarthy «New York Times» publiserer Pentagon-papirene lekket av Daniel Ellsberg Woodward og Bernstein i «Washington Post» dekker innbrudd i Watergate-bygningen President Nixon går av som følge av Watergate-skandalen John Pilger avslører overgrepene til Khmer Rouge i Kambodsja

«Jeg er ingen kjeltring»

17. juni 1972 arresterte politiet fem menn som hadde brutt seg inn i kontorene til det demokratiske partiets valgkamporganisasjon i Watergate-bygningen i Washington DC. FBI avdekket at de hadde forbindelser til Det hvite hus. Nixon gjennomførte en granskning og uttalte at han med sikkerhet kunne si at ingen i staben eller administrasjonen hadde hatt noe med innbruddet å gjøre.

Woodward og Bernstein

Fotograf: Bettmann/Corbis/Scanpix | CC (by nc sa)

De to journalistene Bob Woodward (til venstre) og Carl Bernstein arbeider med Watergatesaken i «Washington Post» i 1973.

Hadde det ikke vært for to ferske reportere i «Washington Post», Bob Woodward og Carl Bernstein, ville historien sluttet der. Hjulpet av en anonym kilde som de kalte Deep Throat, avdekket de litt etter litt et nettverk av ulovlige aktiviteter i Det hvite hus og Justisdepartementet, inkludert utpressing og bestikkelser.

To år senere måtte president Nixon innse at han ikke lenger var i stand til å dekke over ulovlighetene, og gå av.

Watergate-skandalen var et høydepunkt for den undersøkende journalistikken, også kalt gravejournalistikk. Her levde pressen opp til sitt ideal om å være en vaktbikkje, gjennom å gjennomføre en kritisk overvåkning av makthaverne i samfunnet. Uten pressen ville ikke sannheten kommet fram.

Nixon går av

Fotograf: The Granger Collection / Scanpix | CC (by nc sa)

9. august 1974 måtte president Nixon gå av som følge av Watergate-skandalen.

Dette hadde også skjedd under Vietnamkrigen noen år tidligere. Rapportene og ikke minst bildene fra slagmarken skapte en opinion mot krigen. I 1971 publiserte «New York Times» det de kalte «Pentagonpapirene». Det var en hemmelig beskrivelse av krigen som viste at regjeringen systematisk hadde løyet ikke bare for folket, men også for de folkevalgte. Det var denne saken som fikk presidenten til å sette opp en gruppe av «rørleggere» som skulle tette lekkasjene, og som året etter brøt seg inn i Watergate.

Disse sakene, og andre skandaler som fortsatte å avdekkes, førte til en splittelse i folks oppfatning av pressen. Mange konservative følte at den var konfliktskapende og fiendtlig. Det ble dannet konservative nyhetsorganisasjoner som «Fox News», med klar front mot den «liberale» presse. Mens meningsmålingene i 1980-årene viste at 40–50 prosent hadde tillit til pressen, var tallet halvert i 2010.

I Norge ble NRK i en periode kalt «ARK» av enkelte konservative, en forkortelse for «Arbeiderpartiets rikskringkasting». En norsk meningsmåling i 2011 viste at 28 prosent hadde tillit til mediene.

Watergate-skandalen

Watergate-skandalen rullet i to år. Her kan du skaffe deg oversikten på drøye fem minutter.

I 2012 laget avisen «Washington Post» dette nettstedet for å markere 40-årsjubileet for skandalen.

«Alle presidentens menn»

Watergate-skandalen og de to journalistenes gravearbeid ble udødeliggjort i filmen «All the President's Men» fra 1976 med Robert Redford og Dustin Hoffman i hovedrollene. Filmen ble nominert til åtte Oscars og vant to av dem. Se traileren her.

«Jeg er ingen kjeltring»

I to år rullet Watergate-skandalen. Mennesker stadig nærmere presidenten ble avslørt. I oktober 1973 måtte visepresidenten gå av. 17. november holdt Nixon denne pressekonferansen, hvor han avviste alle beskyldninger. Men det ble stadig tydeligere at han hadde visst hva som foregikk. Han mistet politisk støtte, og det ble klart at han sannsynligvis kom til å bli stilt for riksrett. 9. august 1974 innså han at slaget var tapt og gikk av.