Den revolusjonære presse

1651 1776 1789 1917 1947
Den engelske borgerkrigen Den amerikanske uavhengighetskampen Den franske revolusjonen Den russiske revolusjonen Indias frigjøringskamp

Revolusjon!

Join, or Die

Leverandør: The Granger Collection / Scanpix | CC (by nc sa)

Bli med, eller dø. Den første politiske karikaturen i Amerika, publisert av Benjamin Franklin i avisen «Pennsylvania Gazette» i 1754. Tegningen skulle illustrere hvor viktig det var for koloniene å stå sammen mot England, og ble et viktig symbol i uavhengighetskampen.

«Revolusjonen var i virksomhet før den var påbegynt», skrev USAs andre president, John Adams, i 1818. Det var pressen han siktet til. Gjennom hele tiåret før den amerikanske revolusjonen hadde pressen flommet over av agitasjon for en frigjøring fra Storbritannia. Et helt nytt begrep ble tatt i bruk på denne tiden: «den offentlige mening». For første gang var det interessant å vite ikke bare hva kongen eller paven mente, men hva folk flest tenkte om saker og ting. Og nettopp avisene var viktige for både å forme og formidle disse meningene.

Det samme fenomenet finner vi i Frankrike. Det dukket opp foreninger og klubber, løpesedler og aviser, hvor de revolusjonære ideene ble heftig diskutert. Stormen på Bastillen, som førte til den franske revolusjonen, ble utløst av en tale holdt av en journalist.

Lenin i avisredaksjonen

Fotograf: Leverandør: The Granger Collection / Scanpix | CC (by nc sa)

Lenin i redaksjonsmøte sammen med Molotov og Stalin. De grunnla avisen «Pravda» i 1912.

Debatten fortsatte minst like opphetet da revolusjonen var gjennomført. Hele 350 aviser kom ut i Frankrike i tiåret etter 1789. De bidro også med fanatisk retorikk som førte til terrorveldet hvor 40 000 mennesker ble henrettet. Da Napoleon tok makten, ble pressesensuren innført på nytt.

Alle revolusjoner har sine egne årsaker og virkninger. Men enkelte historikere mener at brå og omfattende endringer i mediene fører til endringer i hele samfunnsstrukturen. Både Lenin og Gandhi innledet sine revolusjoner med å starte aviser. I våre dager ser mange en sammenheng mellom det vi kaller «Den arabiske våren» og utbredelsen av sosiale medier og smarttelefoner.

Camille Desmoulins oppildner folket

Leverandør: The Granger Collection / Scanpix | CC (by nc sa)

Journalistaktivist

Journalisten Camille Desmoulins oppildner folkemengden til å angripe Bastillen og utløste dermed den franske revolusjonen.

Mordet på Marat

Leverandør: Science Photo Library / Scanpix | CC (by nc sa)

Journalistaktivist

Sveitseren Jean Paul Marat utga den populære avisen «Folkevennen» under den franske revolusjonen. Han ble stadig mer ytterliggående og hatefull i sin retorikk, og bidro sterkt til terrorveldet. Han ble drept av en ung pike med kniv mens han lå i badekaret (på grunn av en hudsykdom) og skrev på en artikkel.