Avisens død?

1997	2002	2008	2010	2010	2012	2012
«Wall Street Journal» setter opp betalingsmur for nettavisen	Gratistjenesten «Google News» samler nyheter fra alle nettavisene	Flere leser nyhetene på nettet enn i avisene	Britiske «The Times» med betalingsmur	Apple lanserer iPad som mange håper skal redde avisene	«Fædrelandsvennen» blir første norske dagsavis med betalingsmur	New Orleans blir første større amerikanske by uten dagsavis

«Come hell and high water»

Fotograf: Charlie Varley | Leverandør: SipaUSA/Scanpix | CC (by nc sa)

Siste utgave av dagsavisen "The Times-Picayune".

I 175 år har avisen «The Times-Picayune» kommet ut i New Orleans. Midt under katastrofen da orkanen Katarina raserte byen i 2005, fortsatte avisen å rapportere under slagordet: «We publish, come hell and high water». Reportasjene skaffet avisen en Pulitzerpris.

Sommeren 2012 ble New Orleans den første større amerikanske byen uten en dagsavis. «Times-Picayune» så seg nødt til å redusere utgivelsene til tre ganger i uka. Flere amerikanske dagsaviser fulgte etter.

Hva hadde skjedd?

Svaret er som du nok allerede har gjettet: Internett.

«En elv av gull» var avisene en gang for pressebaronen Rupert Murdoch.

De trykte avisene opplevde en blomstring uten sidestykke mellom 1945 og 1970. Fotosats og offset-trykk gjorde produksjonen billigere, og eiernes inntekter økte. Store internasjonale investorer kjøpte opp avis etter avis. Rupert Murdoch, en av de nye pressebaronene, beskrev en gang inntektsstrømmen fra avisene sine som «en elv av gull».

Så kom Internett. I løpet av 1990-årene hadde de fleste avishus lagt sine utgaver på nett. De lignet de trykte avisene på de fleste måter bortsett fra én: De var gratis.

Det var vanskelig å ta betalt for innhold på nettet. Dessuten regnet utgiverne med at de kunne subsidiere nettavisen med inntektene fra papiravisen, som fremdeles var romslige.

Leverandør: Ross Dawson / Trends in the Living Networks

Når vil avisene slik vi kjenner dem i dag være fortid? Framtidsforskeren Ross Dawson har laget dette kartet over utviklingen globalt basert på dagens trender. USA ligger først i løypa med 2017 som det kritiske årstallet, mens Norge følger etter i 2020.

Disse inntektene kom i stor grad fra reklame. I 2000 var de samlede annonseinntektene i amerikanske aviser på over 60 milliarder dollar. Bare ti år senere var summen redusert med to tredjedeler. Annonsørene foretrakk reklame på nettet, og bare en brøkdel av denne havnet i nettavisene.

Ikke bare tørket reklameinntektene inn, men stadig færre var villige til å betale for abonnementet. Hvorfor betale, når innholdet lå gratis tilgjengelig på nettet?

At papiravisene forsvinner, er naturligvis trist for utgiverne. Det som bekymrer flere, er hva som vil skje med journalistikken. Vi har sett hvordan journalistikk har formet en offentlig opinion som har skapt revolusjoner og veltet presidenter. Gravejournalister har brukt år på arbeide seg gjennom løgner og bortforklaringer for å avdekke urett. Vil dette fortsatt kunne skje når ingen lenger er villige til å betale for det?

New Orleans blir uten dagsavis

«Al Jazeera» rapporterer om nedskjæringene i «The Times Picayune» i New Orleans som fører til at New Orleans blir den første større amerikanske byen uten dagsavis.

Nettavisene får fotfeste

I 2004 var nettavisene ennå i startgropen, men trusselen de utgjorde for papiravisene begynte å komme til syne. Se «Mediemenerne» diskutere dette.

Betalingsmur

Regionavisen «Fædrelandsvennen» ble i 2012 den første av de store dagsavisene i Norge som valgte å ta betalt for innholdet på nettavisen sin. Forsiden er åpen for alle, men det meste av innholdet er bare tilgjengelig for dem som abonnerer på papiravisen.