Verdensveven

«Sett at all informasjonen som er lagra på datamaskinar over alt, var lenka. Sett at eg kunne programmere datamaskinen min til å skape eit rom der kva som helst kunne bli lenka til kva som helst.»

Han som tenkte dette, var Tim Berners-Lee. Han var tilsett i forskingsorganisasjonen CERN (ja, den du kjenner frå oppdaginga av Higgs-partikkelen i 2012) og arbeidde med korleis forskarane kunne utveksle og oppdatere informasjon på ein meir effektiv måte. Da han 6. august 1991 publiserte den aller første nettstaden i det han kalla the World Wide Web, var det ei storhending som har blitt viktigare for dagleglivet til folk flest enn alt det arbeidet CERN eigentlig skulle drive med.

Igjen var det noko så keisamt som ein protokoll som skapte revolusjonen. Tim Berners-Lee utvikla HTTP som gjorde det mogleg å leggje inn lenker til andre filer i ein tekst. Ein annan viktig del var URL-en som gav kvar einskild fil ei unik adresse slik at desse lenkene kunne finne dei same kor dei måtte vere på nettet. Ved hjelp av HTML-taggar i dokumentet og eit eige program kunne både tekst og bilete setjast saman på skjermen.

Berners-Lee delte ideane fritt. Det same gjorde Marc Andreesen ved Universitetet i Illinois, som snart hadde utvikla Mosaic, ein nettlesar som kunne køyre både på Windows, Mac og Unix. Han hadde navigasjonsknappar, viste grafikk integrert i teksten, og hadde tenarprogramvare som gjorde det mogleg ikkje berre å lese, men også å publisere nettsider.

Du ville nok ha opplevd Mosaic som temmeleg primitiv. Likevel skjønte alle at den nye moglegheita til å kombinere tekst og visuell kommunikasjon var ein revolusjon. Det året Mosaic blei lansert, auka trafikken på verdsveven med 341 000 %.

Andreesen starta selskapet Netscape og laga ein forbetra nettlesar. Microsoft kasta seg på konkurransen med sin Internet Explorer. Nettet blei fylt opp med innhald som var interessant for folk flest. Etter berre fire år hadde verdsveven nådd 50 millionar brukarar. For fjernsynet hadde det teke 13 år å nå like mange, og for radioen 38 år.